Vanter har aldri vert min greie. Selbustrikk i utradisjonelle farger ei heller. Likevel fekk eg eit innfall om å strikke meg vanter i knallfarger etter å ha gått forbi ei dame med selbuvanter i lime og kvitt.
Tingen med vanter er at dei er forferdelig keisamme å strikke. Det går greitt, heilt til ein kommer til fingrene. *Sukk*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar