mandag 28. november 2011

Lenge leve

Eg har av og til lurt på kor lenge eit strikkeplagg kan leve. Ein av mine mest brukte plagg opp gjennom tidene er lusekofta eg fekk på ungdomsskulen. Svart og kvit trøye, klassisk mønster. Om eg ikkje hugsar feil er det ei setesdaltrøye, men uten broderikant. Den har holdt lenge, og er enda like god, men det siste året oppdaga eg at det var komen eit hål på albogen. Holet var der lenge, men sidan det ikkje vart større (og eg ikkje kan fikse slikt) lot eg det bere gli. Her ein dag studerte eg kofta nærmare og oppdaga til min store forskrekkelse fem (!!) andre hol! Oh no! Her var det berre ein ting å gjere, nemleg  å ta den med til ho som faktisk KAN fikse! "Har du denne enda? Skal eg strikke ein ny til deg?" Ehhh - strikke ny? Tru det eller ei, eg har faktisk blitt glad i denne kofta.. Så holene vart bøta, kofta vart vaska og no er den god som ny. Eg trur reperatøren meinte kofta var så tynnslitt at det var på tide å kassere den, men der er eg ueinig.

Så har eg altså hatt kofta i over 15 år. Den er jo berre i bruk om vinteren, og ein og anna kystdans om sommaren sjølvsagt - viktig å ha riktig tøy på seg om ein skal ferdast på sjøen på natta med promille. Den er strikka med skikkelig kvalitetsgarn, hugsar ikkje merke, men det er ikkje mykje sparkjøpgarn her i gården (Eller er sparkjøp av riktig kvalitet? Eg har liten erfaring på det feltet).

God-kofta

Bilete av albogen som er bøta. Kan du sjå kor? Det kan ikkje eg!






Eit anna praktplagg eg har er fanakofta mi. Den var ferdigstilt i år 2000 og er framleis heil og fin. Vanskelig som eg er så ville eg ha ei fanakofte som var strikket etter gammel modell, trur nok det var meir tidkrevande enn dei moderne fanakoftene, men sånn er det når man er ung og bortskjemt. Eg får masse skryt for den, og når eg kan ta hardangerbunaden min i bruk, blir den fin å ha til "bunadsjakke" - før i tida brukte ein nemleg fanakofta som bunadsjakke til fanabunadnen. Så det så!



Legg merke til den lekre spliten

Kofta kjem best til sin rett på ein modell. tilgje meg for at eg måtte ta bilete av meg sjølv i eit speil, det var einaste moglegheiten.

Det eldste strikkeplagget eg har er denne genseren. Kor gammel den er veit eg ikkje, men eg vil gjette ca 50år. Litt arvegods eg klarte å grine meg til . Den er og heil og fin, men eg trur tidene har tova den litt, så den er litt tjukk og stiv, og det er sjelden eg bruker den. Uansett så er den fin å sjå på og det er det som teller!
Gode gamle

Sidan eg fekk tilbod om ei ny kofte slo eg til og ønskja meg ei "fiskartrøye" frå Austevoll. Etter at eg på slump såg eit bilete av ein ung herremann på facebook med denne kofta på fann eg ut at eg og ville ha! Skjebnen ville det slik at eg faktisk hadde dette mønsteret, dog det er ein dårleg kopi fra 80-talet, men det er ingen hindring. Siden eg ikkje strikker den sjølv antar eg at framdrifta er litt raskare enn det mine plagg har. Fortsettelse følger!

søndag 20. november 2011

Oldemorsruter

Det er tid for nye utfordringar! Denne gangen: Hekling. Oldemorsruter er så skjønne, men eg skjønte aldri oppskriftene eg fann på nettet.. Heilt til eg kom over denne linken. Beskrevet på ein ganske ålreit måte, noko som gjorde at heklemotstanderen (tilslutt) klarte å hekle nokre ruter. Formål med rutene er enda uklar, men ego vil ha slumreteppe!



Spørsmålet er jo kor mangen lapper eg klarer å hekle før eg blir lei. Idag har eg fått god hjelp: Eg har hekla, så hadde eg ein assistent til å feste rutene. Trur eg kanskje må adoptere ei 10 år gammel jente, slik at eg kan få hjelp til sånne ting på heiltid. Tiåringer er jo ofte flink til å utføre husarbeid og det hadde jo vært veldig praktisk!




Har fått litt system i ruteproduksjonen, men først måtte det jo lages prøveruter. Her er første forsøk:

Plutselig forstod eg at lausmaskene skulle danne hjørnene. Om ikkje anna, så veit eg no sånn sirka korleis ein kan hekle blomar.

Andre forsøk:

Og tilslutt, tredje forsøk:
Grei nok, men for stor heklenål. Bytta ut nr 4,5 med nr 3. 3 er visst bra uansett om ein snakker strikkepinner eller heklenåler!


tirsdag 15. november 2011

Eg har havna på alpakka-kjøret!

Idag vart det nok ein tur innom husfliden. Idag, som sist, endte eg opp med to nye nøster med fairytale - og litt ekstra: Ja, for eg var dum nok til å kjenne litt på "fin" garnet til Du store alpakka og det var jammen fiiiiint! Eller MJUKT er vel heller det rette ordet. Fin-garnet er 50% babyalpakka og 50% silke, men det kostar, så eg bestemte meg for å spare 16 kroner og kjøpte heller "babysilk" som er 80% babyalpakka og 20% silke. Eg snubla og over ei oppskrift på pulsvarmarar og kjøpte derfor den grøne "tyn alpakka" og litt perler. Sånn i tilfelle eg skulle finne på å strikke pulsvarmarane eg har planlagt i 8år.

Som ein del av skjal-eksperimentet mitt kjøpte eg eit orange fairytalegarn. Har strikka litt, men skråinga er ikkje heilt som forventa. Tiden vil vise om det blir eit levedyktig skjal.


Eg er stolt medlemm av garnklubben  til norsk husflid, så når eg har handla garn for 1000 kroner får eg 10% på garnet eg kjøper resten av året. God deal ?
Garn og gammelt strikketøy vart med meg på cafe-besøk, men når eg tok kaffien med meg ut klarte eg å søle kaffi OPPI posen!!! Det kom kaffi på vottane mine, og på det KVITE garnet. Kjempe buhu :(



Uansett kaffisøl, eg klarte endeleg å bli ferdig med selbuvottane. Litt lei no, så det skal bli godt å forville seg inn i alpakkaen herlege rike!




mandag 14. november 2011

Det er på tide å tenkje sjølv

Eg har alltid vært ein slave etter oppskifter, og dei gongane eg prøv å lage ting på eiga hand vert det som regel mislykka.

Skjal er stilige og praktiske plagg, men eg tykkjer som regel at dei er keisamme å strikke, sjølv i størrelse veldig små barn. Derfor har eg glatt hoppa over denne "greina" i strikkeverda. Strikka riktignok eit trekantskjal ifjor i forbindelse med jula, men det var kun rillestrikk der eg auka ei maske per omgang. Englemaskeskjal er stilige, men eg kan ikkje hekle. Er egentlig motstander av ullplagg med hol i, men skjal skal være lette og dekorative, derfor kan eg gjere eit unntak. Så ikveld tok eg litt fairytale-garn, og prøvde på litt forskjellige teknikkar. Det skulle vise seg å være enkelt - Eg la opp 4 masker. Strikka ei maske rett, kast, to rette saman, kast og ei rett. Neste omgang strikka eg rett på alle masker. Neste omgang: ei maske rett, kast, to rette masker saman, kast. Fortsatte slik til eg hadde to masker att. Då tok eg eit kast, ei rett, eit kast og ei rett. Neste omgang rett på alle masker . Fortsatte å strikke ein omgang med kast og og strikke to masker rett saman og neste omgang rett på alle pinner. Resultatet:


Her er det så absolutt potensiale til å bli eit fint og lett skjal! Imorgon går ferden til garnbutikken for fleire eventyr, så får me sjå om eg har tolmod til  å strikke skjalet!